Kjærlighet til Italia

Agliano Terme

Over en ekstra kopp kaffe en kveld med besøk av gode venner, havnet ferieturen midt i Piemonte og ikke sør i Italia som vi opprinnelig hadde planlagt. Vi skulle bestille hus for bare å kose oss med sommer og sol, uten noen preferanser foruten god mat og vin. Etter min kones siste søk fant hun et hus som vi i siste liten byttet til. For en lykke!! Vi visste ikke hva vi gikk til da, men kunne ikke truffet bedre!

Vi landet i Milano og hadde 1½ times kjøretur plottet inn på GPS’en. Jeg må si at etter den første timen var jeg ikke spesielt imponert over landskapet jeg hadde lest så mye om før turen. Noen tre klynger, falleferdige gårder, fabrikker og noen åkre. Men etterhvert kom vi kjørende over en åsside og landskapet bredde seg ut foran øynene våre. Jeg hadde sett drueranker før men dette var et bølgende landskap med vinranker så langt øyet kunne se.

Sjarmerende Agliano Terme

Vi havnet i en liten by, Agliano Terme, med 1700 innbyggere. Ingen pratet engelsk. Dette var virkelig kjernen av Italia. Og akkurat da startet vårt nye eventyr…

Ved ankomst lå huset vårt ca 4 meter fra de nærmeste druerankene. Åsene rundt var fylt med ranker. Det var til og med fasinerende med små traktorer som kjørte mellom plantene. Jeg ble hengene på muren mot en av hellingene ned fra huset og bare ta inn inntrykkene. Man klarer ikke å fange dette med et kamera om man ikke er over gjenomsnittet flink. Da kom det en kar gående, Mario, det var hans druer jeg sto og så på. Med noen små strofer og mye vifting med armene var det klart at vi bare kunne hoppe over muren og forsyne oss så mye vi ville med druer. Hovedsakelig Barbera, men for ca hver 150 meter var det noen klaser med Moskato også. Samme det – druene var fantastiske!

Samme kveld – på en av våre plyndringer i åkern med ungene, kom det en gammel dame. Igjen ble jeg litt usikker og regnet med en god dose italiensk kjeft fordi vi rotet rundt i rankene. Og hvordan skulle vi forklare ærendet vårt og at vi hadde fått tillatelse…

Igjen ble det peking med armer påspedd av litt vinking som avgjorde at vi fulgte etter henne, et par hundre meter opp på et tun. Hun hadde akkurat fått 7 kattunger som hun tenkte jentene ville kose seg og leke med. Vi fikk en expresso og noen deilige småkaker. Hun var enke og hadde en sønn som bodde i Milano. Det var nok det jeg klarte og få med meg av en times besøk…

Vi er fortsatt i dag overveldet av gjestfriheten og de fantastiske menneskene vi har møtt i Italia. Det er grunnen til at vi alltid tar turen tilbake og som har gitt oss Smaken av Italia.

…ApropoSmak…

Vi vil skape gode relasjoner og jobbe med kvalitet!