Vårt første møte med Dario!

Etter et par vinsmakinger, gjorde jeg kunststykket å kjøre feil. Vi havnet på tunet til Cocito Dario. Dette var en hyggelig opplevelse. Vi ble godt mottatt av han og kona. Her vanket det både vin, brød, ost og pølser. Dario har flere viner men det som kanskje er den beste er hans Elisa en rosé laget på 70% Barbera og 30% Dolcetto. Jeg som mann har ikke hatt det store overskuddet til å prøve flere blasse lyse roséviner, men denne var mørkere i fargen og smaken appellerte også til mannen i meg. Jeg bruker denne vinen til skalldyr og salater. Men ikke minst også til et friskt pust i solen på verandaen.

Dario er som en litt for snill ”bestefar” og ungene elsker å reise innom, for ikke å snakke om en liten enøyd hund som vokter gårdsplassen uten å være spesielt skummel. Han møter oss til alle årstider i arbeidsklær, og avslutter gjerne jobben for å ta et glass. Dario er et godt eksempel på de vinbøndene som holder tradisjonen i hevd, men som ikke er større en att man må gjøre mesteparten av arbeidet på gården selv.

For en traust Nordmann, er det spennende med maskiner for tapping, etikettering og korking. Man får en egen følelse når man går mellom store metalltanker og eikefat.

Vi har og en forkjærlighet for hans Barbera viner. Violanda, en stål lagret Barbera superiorer og en tyngre eikepreget Sole d Estate.

Og som eventyret ville det ble dette de første vinene vi importerte til Norge. Vi prøver å besøke Dario hver gang vi er i Italia og kan vel nå regnes som omgangsvenner.

Dette er en vingård man ikke bør gå glipp av om man er i Asti området, nærmere sagt Agliano Terme. 7 hektar med gudenes nektar. Jeg formidler gjerne kontakt med Dario. Om man ikke kan Italiensk går det greit uansett. Han har en datter, Nadia som prater flytende engelsk men hun bor litt unna gården.

Dette er et naturlig stopp når vi har turer med mindre grupper.